top of page

GRÅ BERGENSPOLITIKK, DEL 2: MINDRE KUNST OG FLERE PARKERINGSPLASSER, ELLER HVORDAN OVERKJØRE HUMAN BYUTVIKLING





Foto Emil Perron


Emil Perron

Vara for MDG til bystyret 2023-2027


Det samme grå-blå byrådet som forteller innbyggerne at vi står i en økonomisk krise og kommunen derfor må kutte velferdstjenester, skole, helse, barnehage, kunst og kultur med småsummer, samtidig som de ønsker å kutte eiendomsskatt, har nå bestemt seg for å bruke NOK 1 million for å etablere parkeringsplasser på gateplan i Bergen sentrum: «Totalt vil det koste en million å etablere de nye parkeringsplassene. Pengene går blant annet til betalingsautomater, skilt og merking av vei. Og der det kommer nye parkeringsplasser, vil blant annet sykkelparkering og bysykkelstativ forsvinne», står det i dagens Bergens Tidende (1). 


Ifølge illustrasjonene i samme BT-artikkel skal det blant annet brukes penger på å etablere parkering i Rasmus Meyers allé… i kunstaksen – tro det eller ei! Et tydeligere bilde finner en knapt for hvilken avsporing den grå-blå ideologien medfører. Når bergenseren og fotgjengerfilosofen Arild Haaland skrev i Bergens Tidende i 1986 at «den småborgerlige sinke er et menneske som oppdager alle ting tjue år for seint», hadde han blitt lamslått av sin egen optimisme hadde han sett hva som foregår i dag, 38 år seinere.


Enda flere parkeringsplasser på gateplan i Bergen sentrum åpner opp for mer støy og forurensning og mindre plass for gående og syklende, især siden byrådet blant annet vil fjerne sykkelparkering for å etablere disse parkeringsplassene. I år 2000 beskrev fotgjengerfilsofen Arild Haaland det slik i Bergensavisen: «Alle mennesker beveger seg nå i svære blikkdåser, forspent med 60-70 osende hestekrefter, med sin egen hesteskitt som en kilometerlang gifthale i slenget.» Nå skal vi altså tilbake til fortiden. I dag erstatter det grå-blå byrådet kunst og liv med stål og bråk. Antageligvis vil ikke kommunen heller tjene noe på dette tiltaket da det vil konkurrere mot kommunale parkeringshus. Hva er det som skjer? Hvordan skal vi forstå dette?


Slik vi så i del 1 av den grå bergenspolitikken (2), når det hverken er penger å tjene på tiltaket og det heller ikke er nødvendig, så må vi se til den grå-blå ideologien for å forstå rasjonalet. Men er dette grådystre bildet vår uomtvistelige skjebne? Hva skjer andre steder i Europa? Hvis vi løfter et skarpt blikk, ser vi at en annen og mer fargerik fremtid er mulig.


I Bordeaux i Frankrike, for eksempel, så utvider de gågater og sykkelveinettet i sentrum. (3). Siden 2. september i år så har Bordeaux 40km, eller 245 hektar, med gågater, det meste av noen byer i Frankrike. I februar 2025 legger de til nye 8 hektar. Totalt vil byen Bordeaux kunne vise til 259 hektar (44 kilometer) fotgjengerområde i 2026. Bruken av sykler har økt betydelig (+34 % ved ringveien og +29 % innenfor ringveien) siden starten av mandatet takket være utvidelsen på 36 km av egne sykkelveier. De har også forbedret fortau, plantet trær, installert fontener og benker (4).

 

Men her i byen skal byrådet altså gjøre det motsatte. Mer bil, mindre sykkel. Mer parkering, mindre kunst. Mer korttidsutleie, færre boliger til innbyggerne. Flere cruisebåter, mer forurensning. Og en kan jo ikke unngå å se det i sammenheng med resten av politikken byrådet fører der det eneste de lykkes med er å leve opp til sin egen fargeløshet.


Kortidsutleie av bolig har økt kraftig i Bergen sentrum den siste tiden og mange frykter at det ødelegger bomiljøet og at sentrum dør når for mange boliger blir brukt til korttidsutleie til turister heller enn til innbyggerne selv – attpåtil i et svært presset boligmarket (5).


I Marseille, Frankrikes nest største by, en by som er større enn Bergen, men likevel ligner på flere punkter, som at det er en havneby med mye historie, turisme, cruiseskip og severdigheter, opplever de lignende utfordringer som vi selv møter i Bergen. De mangler boliger til innbyggerne, samtidig som flere og flere leier ut sekundærboliger til turister på korttidsbesøk i byen. For å sørge for at boligene som allerede eksisterer og nye boliger som blir bygget går til å faktisk huse innbyggerne, tar de grep for å begrense utleiemulighetene for sekundærboliger. (6)


Her i Bergen løfter ikke det grå-blå byrådet en finger for å møte utfordringen. (7) Byråd for byutvikling Christine Kahrs ber bergenserne løfte blikket i sitt argument for å ønske mer korttidsutleie velkommen i Bergen. Ja, løfter vi blikket, så kan vi se både frem og tilbake i tid – hvilket er høyst nyttig. Der Bergen er i dag var Marseille for få år siden, der Venezia er i dag kan bli Bergens fremtid om noen år. Akk, hvor har Kahrs rett i at det er viktig å løfte blikket – men såfremt man hverken har gaupeblikk eller kikkert så ser en ikke lenger enn sin egen nesetipp! La det ikke være noen tvil om at dette er grå-blå ideologi hvor de mange får det verre, og kun noen få er tenkt å få det bedre – om selv de få i det hele tatt får det bedre er i seg selv høyst usikkert.


I konklusjon har man da en fjerning av kunst og kultur og sykkel og en innføring av bilparkering, en tiltaksløshet i møte med Airbnb-utleiere, en opprettholdelse av cruiseturisme og en Disneyfisering (og du må gjerne lese det som fise-ring for her er det mye avfall rundt omkring!) av Bergen sentrum – slik man har observert over lang tid i Venezia hvor innbyggerne må gi plass til glansbilder andre kan tjene penger på.


Bergen blir gjort til en tom grå-blå kulisse med drive in… hvor byrådet tenker at «kunst er for dyrt. Parkering er for dyrt. Derfor blir kunst til parkering» i en slags tragisk-ironisk tolkning av Erasmus Montanus. Men akk, stakkars Mor Nille som ikke ønsker å bli redusert til en gråstein…


Nå skal bergenserne vokte seg på for at ikke Bergen fortsetter nedover et spor hvor byen til slutt ender opp som en kjedelig kulisse. For uten kunsten og kulturen vil vi heller ikke kunne bruke den som en teaterkulisse uten skuespillere. Da oppfordrer jeg heller til å se teaterstykker fra Bergens fantastiske skuespillere og frilansere på dagens allerede eksisterende scener som beriker den faktiske byen vi bor i.


Den grå-blå ideologiens fremmarsj er resultatet av forrige kommunevalg. Det betyr noe hvem man stemmer på. Politikk får konkrete konsekvenser. Det betyr også at det er mulig å forestille seg en mer fargerik og levende by. Det må vi ha i mente ved neste valg.


Referanser 



Commentaires


bottom of page